Pedagogisk grunnlag

 
 

HjemUndervisningen bygger på professor Magne Nyborg (1927-1996) sitt over30 år lange forskningsarbeid innen læring og intelligent undervisning. Nyborgs hovedteorier er bl.a. samlet i boka Pedagogikkutgitt i 1994.

Det er mange ulike årsaker, vanligvis også mange samvirkende årsaker, som gjør at enkelte barn og unge ikke lærer like raskt som forventet. Noen årsaker kan rettes på (synskorreksjon, kosthold, fysioterapi, holdningsendring gjennom mestring osv), andre kan det gjøres mindre med.

Nyborg har lagt hovedfokus på hva selve læringsprosessen består i. Hjernen fungerer, tross alle variasjoner mellom ulike mennesker, relativt likt i læringsprosesser hos alle. Når eventuelle svikt eller mangler hindrer optimal eller nærmest intuitiv læring, kan barnet gjennom bevisstgjøring og god undervisning takle mange av hindringene. En av Nyborgs krontanker var at man som regel ikke står overfor lærevansker men overfor undervisnings-vansker. Dette gir en helt annet syn både på eleven og på lærerens rolle og ansvar.

Nyborg og hans medarbeidere har i omfattende studier vist hvordan læringsgrunnlaget aktivt kan forbedres ved å gi barnet systematisk begrepsundervisning. Metoden har også vist seg effektiv for å forebygge lærevansker. Det arbeides derfor for å få Begrepsundervisningmodellen (BU-modellen) i allment bruk i norske barnehager og skoler. Selv om mange pedagoger og enkeltskoler har tatt systematisk begrepsundervisning i bruk, mangler det fortsatt kompetanse om dette i den generelle lærer og –førskolelærerutdanningen.

Norges Arktiske Universitet Harstad er landets første studiested som tilbyr videreutdanning innen Systematisk Begrepsundervisning. Forelesningene gis av dr.polit Andreas Hansen.

Her kan du lese en Andreas Hansens sin doktorgradsavhandling om effekten av systematisk begrepsundervisning:

Kort om systematisk begrepsundervisning

Systematisk begrepsundervisning dreier seg blant annet om å hjelpe barnet å oppdage hvordan alle sammensatte ting, hendelser og oppgaver kan deles inn i mindre deler/ delegenskaper. Ved å lære å oppdage og ved å sette navn på ulike egenskaper ved disse delene, kan all lærdom settes i system slik at det skaper mening og orden. Isteden for å putte all ny informasjon inn i en eneste stor ”roteskuff”, lærer barnet å sortere kunnskapen  i et oversiktlig system. Til dette brukes et analyseverktøy kalt grunnleggende begreper. Disse har Nyborg delt inn i  overkant av 20 ulike grunnleggende begrepssystemer (GBS).

Hver av disse begrepssystemene deles videre inn i flere underkategorier. Ved hjelp av BU-modellen til Nyborg kan enkeltbegrep læres gjennom (selektiv) assosiasjon, forskjellslæring (selektiv diskriminasjon) og likhetsoppdagelse(selektiv generalisering). Her er det vesentlig å legge vekt på delvise likheter og forskjeller. Slik blir begrepene enkle å hente fram når eleven trenger dem, også i nye læringssituasjoner, noe som gjør videre læring enklere. Gode assosiasjonsferdigheter gir også større kreativitet.

Med de grunnleggende begrepene på plass, blir det for eksempel lettere for barnet å:

Språk

  • gjenkjenne lyder i ord (analyse av språklyd og artikulasjon)
  • gjenkjenne og forme bokstaver, stavelser og ord (analyse av former og delformer)
  • forstå og ta ibruk rettskrivningsregler, setningsbygning og uttale/ setningsmelodi.
  • bygge et godt vokabular og gode begrep, dvs. forstå meningsinnholdet i ulike ord i ulike talte eller skrevne tekster

Matematikk

  • forstå og bruke ulike tall- og reknesymbol og ulike måleenheter
  • forstå endringer i antall og mengde i matematikken
  • gjenkjenne ulike former og forstå prinsippene i geometrien
  • kunne dele opp mer sammensatte regnestykker til mindre delproblemer som blir overkommelige å løse

Generell styrkning av kognitive ferdigheter

  • lære gjennom bevisst observasjon og oppmerksomhetsstyring
  • lære gode strategier for å huske det tidligere lærte
  • lære å skille mellom vesentlig og uvesentlig informasjon
  • lære å se sammenheng og helheter
  • være sikker i sin analyse/tolkning av situasjoner, oppgaver eller tekster
  • holde kontroll over sin egen læring

Ferdighetslæring inkl. praktiske ferdigheter

  • lære ferdigheter raskere og bedre
  • bli mer bevisst på hvordan ferdighetene kan nyttes best mulig

Nyborg-modellene (går som regel under samlenavnet Systematisk begrepsundervisning), gir pedagogen:

  • En læringsmodell som tar for seg hele læringsprosessen. Det gir grunnlag for å forstå læringsprosessen hos eleven.
  • Et verktøy for relativt enkelt å finne ut hva som hindrer læring, slik at undervisningen kan bli målrettet. I noen tilfelle kan faktorer som syn og hørsel påvirke læring. I andre situasjoner vil større eller mindre skader i hjernen påvirke læringsprosessene. Som regel er ikke det noe som umuliggjør læring, men det kan medføre at det er mer arbeidskrevende å lære.
  • Redskap for å sørge for at eleven har det læringsgrunnlaget og de ferdighetene som er nødvendig for å lære videre med forståelse.
  • God progresjon. Når "redskapene" for videre læring (Av og til kalt knagger til å henge kunnskap på) er lært, vil ofte videre læring kunne gå mye raskere enn det en ellers ser.
  • En strategi i alle fag. Begrepsundervisning kan videreføres i fag- og ferdighetslæring ved en kombinasjon av stimulering av flest mulig sanser (ofte arbeid med konkreter), ved å undervise utifra det læringsgrunnlaget eleven har, og ved at pedagogen kan legge fokus på nøkkelbegreper i starten.

De ulike modellene som nyttes er:

  • PSI-modellen (Person-Situasjon-Interaksjon-modellen)
  • Begrepsundervisningmodellen (BU-modellen)
  • Ferdighetslæringsmodellen

Dersom du ønsker å lære mer om disse, vil det ofte være enklere å delta på kurs i en oppstartfase enn å lese seg til det. Det siste er selvsagt også mulig, men fagfolk som kun har teoretisk tilnærmelse til teoriene, har gjort den feilen å tolke det til å bli veldig teoretisk og formelt. Brukt riktig er dette trolig den mest virkelighetsnære og praktiske undervisningen du vil finne i norsk skole. Se også under siden om Magne Nyborg.

Metoden har internasjonal anerkjennelse i kognitive miljø, slik sitatet til høyre viser.

 

 

 

Professor Magne Nyborg