De nye kjerneelementene

Størst er skuffelsen over norskfaget, – “Elevene skal i større grad eksperimentere og bruke sin nysgjerrighet i faget, særlig i de lavere trinnene”. Vi vet av egen erfaring hvor utrolig viktig et systematisk og grundig arbeid med muntlig og skriftlig språk er for de som strever med lesing, skriving og muntlige besvarelser.

Akkurat som en kreativ kunstmaler først kan bli virkelig god og nyskapende når h*n har lært og blitt trygg på grunnteknikker og grunnprinsipper, trenger barn en opplæring som gir dem “stålkontroll” på grunnleggende lese- og skriveferdigheter. For ikke å snakke om hvordan de skal bruke språket sitt som tenkespråk – den viktigste funksjonen språket faktisk har (er ikke en gang nevnt blant kjerneelementene). Blir det mye valgfrihet og pluralisme, blir det fort kaos, noe som ikke trygger elevene, men ofte leder til følelse av tilkortkommenhet. Her snakker jeg ut fra erfaring med de mange elevene med lese/skriveutfordringer som gjennom Systematisk begrepsundervisning faktisk lærer det de trenger for i stor grad å overkomme vanskene.

Å forstå ting i dybden har faktisk lite med stoffmengde eller antall timer/oppgaver som knyttes til et emne å gjøre. Det dreier seg i steden om hvordan kunnskapselementer føyes sammen og gir mening – innen fag og mellom fag – i den enkelte elevs hjerne (ikke i lærerens eller lærebokforfatterens hjerne).

Det dreier seg om hvordan en oppdager likheter og forskjeller, avslører mønstre og prinsipper som går igjen. Og hvordan oppdages så likheter og forskjeller? Jo, nettopp – ved anvendelse av våre grunnleggende begreper for å gjenkjenne, beskrive og sammenligne. BEGREPER SOM ALTSÅ FORTSATT IKKE SER UT TIL Å KOMME INN PÅ NOEN NASJONAL LÆREPLAN.

Selvsagt er det mange barn som intuitivt anvender slike begreper og tenkemåter, men det er ikke takket være norsk skole. De som ikke har lært dette av seg selv/i barnehagen eller av foreldre, vil fortsatt slite med å forstå, oppdage sammenheng – for ikke å snakke om være “eksperimentelle”/kreative på et noenlunde hensiktsmessig nivå.

Uten å sikre alle elevene det nødvendige tenkeverktøyet for å oppnå dette, vil en nok oppleve status quo når det gjelder forståelse og dybdelæring, og det hele blir bare fagre ord. Fagfornyelsen føyer seg inn i rekken av reformer som kommer og går, uten å sette noen egentlig nyskapende og progressive spor etter seg.