Mange har oppdaget at arbeid med begreper generelt, og grunnleggende begreper spesielt, spiller en nøkkelrolle i arbeidet med fagfornyelsen og kjerneelementene i fagene.
I en rekke korte artikler belyser jeg hvorfor alt arbeid for å oppnå dybdelæring må starte med å sikre gode grunnleggende begreper.
Â
1. Ã… LÆRE Ã… LÆRE – BRUK AV LÆRINGSSTRATEGIER
Vi bruker grunnleggende begreper til å oppfatte og beskrive ting, situasjoner og forhold.
De er derfor viktige i ulike læringsprosesser og læringsstrategier:
- Ved nøyaktige observasjoner og beskrivelser (stikkord, tankekart, boksskjema mfl)
- Når vi oppdager og setter ord på likheter og forskjeller til tidligere tilegnet kunnskap
(likhets-og forskjellsskjema, VENN diagram mfl. ) - Ved språklig bevisstgjøring av hvordan vi selv tenker mens vi tilegner oss ny kunnskap og løser faglige utfordringer
(VØL-skjema, tenke høyt i par, tokolonne, refleksjonsnotat, mm.) - Når vi setter kunnskap i system ved å rekkefølgeordne, kategorisere og inndele kunnskap.
(styrkekart, styrkenotat, hierarkier, tidslinjer, flytskjema) - Ved generalisering – det vil si å heve kunnskapen fra de spesifikke eksemplene og over på mer overordna prinsipper, regler og definisjoner (arbeid med definisjoner, sammendrag, prinsippskisser osv).
Her brukes da grunnleggende begreper blant annet for å oppdage, beskrive og sammenligne:
- Tid, plass, antall: når og hvor og i hvilket antall noe oppstår
- Funksjon: funksjonen noe har
- Verdi: hvilken verdi noe har
- Plass i rekke, mønster: om noe følger en bestemt rekkefølge eller gjentar seg regelmessig (mønster)
- For fysiske ting: Stoff, stofflige egenskaper, overflateegenskaper, form, farge, størrelse, vekt, temperatur, lukt/smak, fart osv.
De grunnleggende begrepene er med andre ord analyseredskapene vi trenger i alle læringsstrategier. Hvis elevene har mangler i det grunnleggende begrepsapparatet, eller mangler øvelse i å bruke disse begrepene, vil de ikke kunne nyttiggjøre seg læringsstrategiene.
Per idag gjøres ingen systematisk kartlegging av hvilke grunnleggende begreper elevene faktisk kan godt, og det er bare noen ganske få læreverk som tilrettelegger for læring av slike begreper. Det blir derfor ofte opp til tilfeldighetene om elevene får på plass viktige og nødvendige begrepsmessige forutsetninger for å ha utbytte av ulike læringsstrategier, og om de dermed kan nå de visjonære målene i fagfornyelsen.
2. TVERRFAGLIG LÆRING OG ARBEID
De grunnleggende begrepene gÃ¥r igjen som viktige analyseverktøy i alle fag.Â
- I alle fag trenger vi bÃ¥de Ã¥ forstÃ¥ beskrivelser og Ã¥ selv kunne beskrive ulike fenomener og i alle fag mÃ¥ vi gjøre sammenligninger – vi fÃ¥r altsÃ¥ bruk for de samme grunnleggende begrepene i alle fag.
- I alle fag mÃ¥ vi kunne trekke paralleller til tilsvarende – om enn ikke helt like – situasjoner, og bruke de til Ã¥ sette ting i sammenheng. Grunnleggende begreper gjør det mulig Ã¥ oppdage delvise likheter og forskjeller til erfaringer gjort pÃ¥ andre arenaer og innen andre fag.
- Grunnleggende begreper gjør det mulig Ã¥ se fenomenene i «pensumet» som deler av større helheter. De strekker seg ofte ut over det enkelte faget, slik det er tilfellet i for eksempel det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling.Â
- Analytisk koding, der et fenomen beskrives ved hjelp av flere grunnleggende begreper, vil kunne vinkle fenomenet ut fra ulike fags perspektiv. Noen eksempler: Plass og retningsbegreper: Geografi, Samfunnskunnskap, Naturfag, Kroppsøving. Tids- og rekkefølgebegreper: Historie, Samfunnskunnskap. Begreper om funksjon, stoff, stofflige egenskaper, vekt, temperatur, lukt, smak : Teknologi, Kjemi, Biologi, Naturfag, Kunst&håndverk, Mat&helse, Verdibegreper: Økonomi, Matematikk, Samfunnsfag, KRLE, Kunst&Håndverk, Mat&helse. Mønsterbegreper: Naturfag, Samfunnsfag, Kunst&Håndverk, Matematikk, Språk. Form, farge, størrelse, antall: Matematikk, Kunst&håndverk, Mat&helse. Fart og kraftbegreper: Fysikk, Naturfag, Matematikk, Kroppsøving
- “Universelle” grunnleggende begreper gjør det mulig Ã¥ analysere, sammenligne og se likhetstrekk, selv uten at man kan komplekse fagbegreper innen hvert felt. Det gjør det mulig Ã¥ generalisere prinsipper og kjenne igjen mønstre ogsÃ¥ pÃ¥ tvers av fag.
Elever og lærere i ulike fag vil gjennom arbeidet med innlæring av grunnleggende begreper etablere et felles vokabular og en felles forståelse av de beskrivende ordene. Det gir elevene et presist og situasjonsuavhengig språk som vil komme til nytte både i egen tenkning, læring og i kommunikasjon med andre.
3.DYBDELÆRING
Dybdelæring dreier seg om å få rike erfaringer med et fenomen, forstå og se sammenheng. Dermed blir det som læres relevant, nyttig og lett å huske.
Det som ofte mangler når ting ikke læres i dybden, er forbindelsen mellom ulike erfaringer knyttet til det som skal læres. Om eleven gjør erfaringer med samme fenomen på flere ulike tidspunkt og i ulike situasjoner, men ikke kobler dette sammen til å gjelde det samme, vil kunnskapen ikke kunne generaliseres og bli overførbar. «Erfaringsdataene» lagres hver for seg.
Dette fører til at det blir vanskelig å:
- huske det som er lært, siden det er få innfallsvinkler til den lagrede informasjon
- se sammenheng, siden hver av informasjonsenhetene ikke er tenkt sammen
- vanskelig å ordne, prioritere og rekkefølgeordne de ulike kunnskapselementene når eleven skal resonnere, argumentere, begrunne og løse problemstillinger
Hvordan skal så nye erfaringer forbindes med det tidligere lærte i hensiktsmessige tankestrukturer?
Nettopp fordi det nye som erfares er nytt og annerledes, vil mange elever opprette nye kategorier og «skjema» i stedet for å forbinde dette nye med det som allerede er lært fra før. Slik lagres kunnskapselementer som «sidestilte» og uavhengige fakta som blir vanskelig å relatere til hverandre på hensiktsmessige måter.
De grunnleggende begrepene er “limet” – forbindelsen mellom delvis forskjellige erfaringer, og som gjør det mulig Ã¥ forbinde og organisere disse med hverandre. I illustrasjonsbildet er dette symbolisert med forbindelseslinjer til ulike erfarte eksempler pÃ¥ fenomenet, selv om disse kanskje er litt ulike pÃ¥ hverandre og er erfart til ulike tider. De utgjør ogsÃ¥ forbindelseslinjer til over-, side- og underordna kategorier av fenomener.
Tverrfaglige og universelle grunnleggende begreper gjør det mulig å oppdage delvise likheter og forskjeller til det tidligere lærte. Ved hjelp av disse vil eleven lære å forbinde erfaringer med hverandre og å bygge stadig mer komplekse begreper, begrepssystemer og prinsipper i sammenhengende tankestrukturer.
Grunnleggende begrepskompetanse – bÃ¥de det Ã¥ ha lært disse begrepene og begrepssystemene, og det Ã¥ ha lært Ã¥ bruke dem som tenkeverktøy, er dermed avgjørende for kvaliteten og dybden av læringen
4. INKLUDERING
Fellesskap og inkludering dreier seg om mer enn å oppholde seg i samme rom. Mange elever opplever at selv om de nå får undervisningen sin sammen med klassen, er de fortsatt ikke inkludert i det faglige eller sosiale samspillet, hverken i klasserommet eller i friminuttene. Dette kan skyldes mange og samvirkende faktorer.
Én årsak vi ofte får referert, er at eleven ikke forstår de forklaringene, instruksjonene og kommentarene som kommer fra lærer og medelever. De ser ikke klart for seg hva det er snakk om, hva de skal styre oppmerksomheten mot eller hva som forventes av dem. Dermed oppleves tilkortkommenhet som i neste omgang fører til usikkerhet. Dette forsterkes ofte av at de stadig må få hjelp av en voksen – mens klassekameratene, i deres øyne, «kan alt».
Ulike barn vil reagere ulikt når de føler denne usikkerheten. De færreste vil kunne sette ord på problemet. I stedet unndrar noen seg oppmerksomhet for å slippe å vise at de ikke henger med, mens andre naturlig nok forsøker å avlede oppmerksomheten, eller prøver å få en kjedelig time til å gå ved å finne på andre ting.
I systematiske begrepsundervisning er det også vanlig praksis å gi forsterket begrepsundervisning til de elevene som har rett på særskilt tilrettelegging. Ved å legge dette i FORKANT av klassens undervisning i de samme begrepene, vil disse elevene kjenne igjen det som undervises i klassen og de får nødvendig repetisjon. De vil henge bedre med både i den felles begrepsundervisningen og når slike begreper brukes i ulike læringsaktiviteter og læringsstrategier.
Systematisk arbeid med grunnleggende begreper
Kartlegging og systematisk arbeid med innlæring av grunnleggende begreper bør prioriteres av alle skoler så tidlig i skoleløpet som mulig. De siste årene har det kommet et helt spekter av boklige og digitale læremidler, digital begrepstest for grunnleggende begreper og en rekke kurstilbud i begrepsundervisning. Det har aldri vært enklere å komme i gang.
Recent Comments