Svært ofte dreier det seg om en snøball-effekt, der den utløsende faktoren kunne vært forebygget, fjernet eller i hvert fall sterkt redusert!
Dette gjelder der man har oversett noen viktige hull i læreforutsetningene til elevene. Læreforutsetninger skolen burde ta ansvar for å få på plass før man går videre. For mange elever begynner dermed snøballen å trille allerede fra første klasse av. Oversees den underliggende årsaken, er konsekvensen at snøballen ruller raskere, og baller fortere på seg, for hvert år. Noen får ikke hjelp før de starter på ungdomsskolen. Da er det nesten uoverkommelig å ta igjen for alt det tapte, selv om eleven nå får den hjelpen som skulle vært gitt allerede på småtrinnet. Men håpløst er det heldigvis ikke, noe vi hvert eneste år ser hyggelige eksempler på i vår undervisningspraksis.
Hva er det som overses?
Tar ikke alle læreverk og alle undervisningsmetoder høyde for at barn er forskjellige og lærer på forskjellig vis? Dette spørsmålet kan vi svare både ja og nei på:
Ja, – ting forklares som regel enkelt, konkret og i en gjennomtenkt rekkefølge. Undervisningsaktiviteter stimulerer til egen resonnering. Men manglende forståelse for hvordan begreper utvikles, gjør at man antar at “enkle” ord alltid oppfattes likt, og at dette er ord som er lært av elevene allerede før skolestart.
Nei, – for selv de enkleste forklaringer inneholder haugevis av ord som for mange barn nettopp forblir bare ord. Det vil si «lydpakker» som gjenkjennes og hermes, men som ikke alltid knyttes sikkert nok mot de korresponderende begrepene.
Man overser at selv om barnet bruker ordet i sin egen tale, så er betydningen av ordet nesten alltid mye snevrere og mer diffust enn for en voksen med velutviklede begreper.
Conexus sin Grunnleggende Begrepstest for småtrinnet, viser dette med all tydelighet.
Begreper utvikles gjennom hele livet
Begrepsforståelse er en kontinuerlig læringsprosess, ikke et enten/eller. Dette skyldes måten begreper dannes på. De dannes ikke først og fremst gjennom ordforklaringer, men gjennom varierte erfaringer med praktiske/konkrete situasjoner som så forbindes med ordet for begrepet.
Noen barn trenger både flere og mer varierte erfaringer, og de trenger å se hva disse erfaringene er like i. Slik kan erfaringene deres generaliseres til et overførbart begrep. Barna trenger også å lære å skille mellom forvekslingslike situasjoner.
Naturlige forskjeller i læreforutsetninger ved skolestart
Noen barn er tidlig ute og nærmest selvlærte i de fleste begreper, eller har fått god hjelp med begrepsdannelse hjemme eller i barnehage. Andre er noe senere, og enda noen andre vil trenge aktiv hjelp for å bearbeide erfaringene sine og generalisere begreper.
For å gjøre all undervisning mer inkluderende og jevne ut forskjeller, er det viktig å bli bevisst på – og slutte å overse – betydningen som grunnleggende begreper har for all læring.
Et avsluttende eksempel:
«Først» er et beskrivende ord vi bruker svært ofte i instruksjoner. Det er kortversjonen av “plass først i en rekkefølge”. Oppsummert er dette et rekkefølge-begrep som i praksis brukes om både fysisk plassering i en rekkefølge eller rekke (der først og sist i rekka må defineres) og om plass i en hendelsesrekkefølge.
Vi bruker ofte ordet “først” flere ganger daglig. Men hva betyr det i praksis – i de mange ulike kontekstene det brukes i?
For oss voksne er det opplagt, og man tenker at når man bruker dette ordet, formulerer man seg enkelt. Barnet får en nøyaktig instruksjon om hvor fokuset skal rettes.
Men faktum er at mange barn er usikre på hvordan ordet skal tolkes i en mer kompleks situasjon. Også begrepet rekkefølge og hvordan en hensiktsmessig rekkefølge vanligvis defineres, er ofte usikkert lært. Særlig gjelder dette når vi kommer til usynlige eller abstrakte fenomen som lyder, talte ord, tanker, valg eller handlinger som ennå ikke har funnet sted.
Hvilken språkkultur du er vokst opp i, vil også virke inn. Vi i Norge velger naturlig oppe og til venstre som plass først når vi definerer en rekkefølge, noe som skyldes skriftspråket vårt. I andre språkkulturer er det innarbeidet andre oppfatninger.
«Å komme først i mål,» eller «forsyne seg først», er kanskje greit, men hva menes for eksempel med
«den første bokstaven»
«den første lyden»
«det første tallet»
«den første raden»
«det første dyret»
«den første oppgaven»?
og
hva er «først» for deg, hva er «først» for meg, hva er «først» for de andre?
eller
hva er forskjellen til «foran» og «før»?
Her kan det i verste fall være like mange ulike tolkninger og oppfatninger som det er elever i klassen, hvis man ikke i fellesskap har arbeidet med dette begrepet. Hele instruksjonsøkter kan bli bortkastet, bli misforstått eller virke forvirrende på en eller flere elever.
Dette er bare ett eksempel på de mange ordene for såkalte grunnleggende begreper som vi daglig bruker i instruksjons- og forklaringssetninger, og som svært sjeldent blir undervist eksplisitt i skolen.
Forebygg og gi forutsetninger for bedre læring!
Gjennom målrettet begrepsarbeid og bruk av Nyborgs BU-modell, kan alle – ALLE – få på plass en god forståelse for disse viktigste grunnleggende begrepene helt fra start av. Slik begrepsundervisning kan også tette mangler i dette begrepsgrunnlaget på senere tidspunkt i skoleløpet.
Mange tiårs praksiserfaringer fra hele landet viser at dette er et effektivt både forebyggende og opprettende tiltak.
Med et godt utviklet grunnleggende begrepsapparat på plass, vil mange «snøballer» aldri begynne å rulle i det hele tatt fordi man har forebygget årsaken til fremtidige lærevansker.
Ved andre underliggende årsaker til læremessige utfordringer, vil et styrket begrepsapparat gi bedre læreforutsetninger og større muligheter til å mestre.
Se våre kurstilbud for å lære hvordan du underviser grunnleggende (og alle andre) begreper på en effektiv og mestringsbasert måte.
Recent Comments