Mysteriet med skolevegring

–Vi tror at dagens idé om å skape en skole for alle, fort ender med å bli en skole for de sterkeste. Men hadde vi laget en skole for de mest utsatte, hadde vi endt opp med en skole for alle.

Dette konkluderer forfatterne av boka “Skolevegringsmysteriet”, G.Brochmann og O.J. Madsen, med i sin kronikk på nrk.no de 14.jan.22.

Også vi i Nyborg Pedagogikk snakker stadig oftere med foreldre til elever som gruer seg for hver nye skoledag.

Problemet er relativt komplekst, med mange samspillende faktorer. Den høye “stuedørsterskelen” etter lange perioder med hjemmeskole, som vi også kan opplever etter lengre ferier, er nok en medvirkende mekanisme.

Likevel, vi har over mange år fulgt opp barn og unge som sliter med motivasjon for læring, og har i alle fall funnet én opplagt årsak til at barn relativt fort mister lærelyst og nysgjerrighet:

Et stadig større prestasjonskrav lenger og lenger nedover i alderstrinnene, samtidig som skolen ikke sikrer de nødvendige læreforutsetningene som må til for å lykkes: Rask bokstavinnlæring, knekke lesekoden før jul, lære å regne og tenke algoritmisk allerede før barna har lært om linjeformer, plasseringer, rekkefølger, retninger, antall, størrelser eller symbolfunksjon.

BETYDNINGEN AV BEGREPSMESSIGE FORKUNNSKAPER I MØTE MED ÅPNE SPØRSMÅL OG UTFORSKENDE AKTIVITETER

Det er et tilfeldighetenes spill hvem som har de nødvendige forkunnskapene eller ikke. Hvem som kan svare når læreren spør «Er det noen som vet…? Er det noen som kan…? Er det noen som har hørt om…? Er det noen som kan fortelle om…?» Hva gjør slike spørsmål med barn som faktisk ikke vet – fordi ingen har lært dem det?

Jeg er selv opptatt av at barn og unge må bli flinkere til å resonnere og trekke egne slutninger, forme hypoteser og selv sjekke ut om disse stemmer. Men ikke før de faktisk har lært grunnlaget for å utføre såpass avanserte kognitive operasjoner.

Det er ironiske at en ellers god nasjonal læreplan som skal fremme dybdelæring og forståelse av sammenheng, ikke selv er utarbeidet med noen dypere forståelse av hva som må til for at et barn skal oppnå dette. Man har ikke maktet å se sammenheng mellom hva som settes inn i undervisningen og hva som kan forventes av barna. Når misforholdet blir for stort, opplever barna at de kommer til kort.

Conexus Engage har med sin Grunnleggende begrepstest gitt oss et verktøy som kartlegger småtrinnselevenes begrepsmessige læreforutsetninger – og mange lærere har fått seg en «vekker»: Hvor lite er erfaringsgrunnlaget, og hvor lite bearbeidet er begreper som et ungt barn knytter til de ordene som vi daglig bruker i undervisningen vår?

Det sier noe om hvorfor mange barn tidlig opplever tilkortkommenhet, blir demotiverte og utvikler motvilje mot skole.

TILTAK

Hva kan vi så gjøre med problemet?

Her finnes ingen enkle svar, annet enn å ta barnet på alvor. Å komme til den konklusjonen at det er bedre å være hjemme enn å gå på skole, har alltid en bakgrunn. Skolevegring trenger ikke være noe som skyldes akutte tilstander på skolen, for eksempel mobbing. Den kan, slik vi har forstått det, være et resultat av en langvarig prosess, som kanskje allerede starter i barnehageårene.
Da vil det kanskje heller ikke finnes en kjapp og enkel løsning. 

Her vil vi bare vise til vår generelle erfaring av at barn som opplever å “bli sett”, og at undervisningen tilpasses slik at barnet gis forutsetninger for å mestre, raskt finner tilbake til lærelysten. Lærelyst ser heldigvis ut til å sitte dypt i oss alle.

Når troen på at en skal “få til” kommer tilbake, og når den voksne faktisk ser og bekrefter den daglige fremgangen, kan store ting skje. Ikke over natt, men over litt tid. Mange små mestringsopplevelser over tid, bygger opp igjen et selvbilde som kan være ødelagt av mange år der barnehage og skole har krevet mer av barnet enn det har fått forutsetninger for.

Derfor har vi sluttet med å spørre barnet “om det vet” , “om det kan” osv før vi først har eksemplifisert og modellert det vi spør etter.  Når vi vet at barnet har fått nødvendige  begreper og tenkeferdigeheter på plass, kan vi begynne å trekke veksler på dette. Barnet vil nå både ivrig og stolt kunne svare på spørsmål, resonnere seg fram til sansynlige løsninger og i det hele tatt “få til”. Når dette blir det nye mønsteret i livet, vil også skolen fortone seg på en annen måte: 

Det er ikke sjeldent at undervisningen går på overtid fordi engasjerte små kropper helst vil fortsette litt til med læringsoppgaver de før syntes var kjedelige eller skremmende.